Anette Skaugen Guldager

Smykker for havfolk

Robert Hughes - The Shock of the New

Anette Skaugen GuldagerComment

Det har vært en rar måned etter at hele verden ble rammet av Korona-epidemien. Norge har gått i dvale og hverdagen har vært mye mindre aktiv en normalt. Dette har gitt tid til noen nye erfaringer. En av dem er å lese denne boka. I dag vil jeg dele litt om den - og hvordan den boka og jeg går 20 år tilbake i tid faktisk.

lesing i nordavind.jpg

Navnet Robert Hughes kom meg for øret sent på 90 tallet da jeg var student. Et eller annet sted snappet jeg opp at boka «The shock of the new» skulle være en hjørnesten for forståelse av moderne kunst. Jeg ville mer enn noe annet «forstå» moderne kunst. Jeg måtte lese den! 

 Boka fantes ikke på norsk, og den engelskspråklige utgaven var utsolgt fra forlaget. Biblioteket på Høgskolen i Telemark klarte omsider å skaffe meg et eksemplar. Etter uker med jobbing hadde jeg den endelig mellom hendene. Det var nesten høytid da jeg åpnet den for å lese, alene på min knøttlille hybel.

 Jeg hadde lest kunsthistorie før, og enda så motivert jeg var syntes jeg ofte det var tungt. Tekstene var livløse og fremmede. De virket ikke interesserte i å kommunisere med meg. Denne boka var annerledes. Ordene grep meg, holdt meg fast og ledet meg til stadig nye forståelser og sammenhenger mellom kunst og verdenshistorie. Det hele foregikk på engelsk. Jeg forstod språket nok til å få med meg de store linjene, men etter som begeistringen økte jeg ville helt til bunns. 

 Det endte med at jeg satte i gang å oversette. Slo opp hvert ord jeg ikke forstod, formulerte setninger og avsnitt på mitt eget språk. Arbeidet gav meg enorm glede, men det tok lang tid. Jeg kom bare gjennom første kapittel før lånetiden var ute. Boka ble levert tilbake, men jeg glemte den aldri. Alltid seinere, hvis jeg har vært innom bokhandler eller antikvariater, har jeg lett etter et eksemplar. Aldri har jeg funnet et. Jeg kunne nesten ikke tro de var sant da den kom nytt opplag i 2019. Nå har jeg et eksemplar til odel og eie og det føles som en skatt. 

 Boka «The shock of the new» ble gitt ut etter at Hughes først produserte en TV serie om moderne kunst for BBC under samme navn. Serien gikk på TV i 1980 og ble en kjempesuksess.  Jeg har av nysgjerrighet sett et par episoder på Youtube.  Med dårlig lyd og bildekvalitet fremstår de dessverre nokså utgått på dato.  Hughes selv, pedagogisk doserende i blazer og slips, virker noe pretensiøs. Hele stilen i programmet blir intens og påtrengende. Boka derimot, står seg godt for ettertiden. Så er den da også av flere betegnet som «den beste helhetlige framstillingen av moderne kunst som noen gang er skrevet».

 Hughes fortalte om moderne kunst mer begeistret og velformulert en noen andre. Han beskrev i fargerike vendinger hvordan moderne kunst og samfunn utviklet seg sammen fram til midten av 1900 tallet. Hughes selv framheves som fargerik, ærlig, nådeløs og grunnleggende konservativ. Ikke minst viste han for verden at kunstkritiske tekster samtidig kan være god litteratur. Hans kraftfulle og samtidig elegante språk er sammenlignet med William Shakespeare og George Bernhard Shaw! Om du er enig elle ikke i hans påstander om kunst kjeder du deg uansett ikke som leser.

 For Hughes selv var fortellingen om den moderne kunsten langt på vei trist historie. Han var svært opprørt over hvordan kunst på 80-tallet i stadig økende grad ble et leketøy for markedskrefter, og kunstnerne redusert til aktører som kynisk manipulerte dette markedet. 

 Det er 40 år siden «The shock of the new» ble utgitt og ca 20 siden jeg leste den for første gang. Nå har jeg begynt på nytt, og i skrivende stund er jeg ferdig med tredje kapittel. Jeg blir like begeistret denne gangen og får nok en gang lyst til å oversette hele teksten, linje for linje, slik at jeg kant trenge inn i hver millimeter av budskapet. Jeg har ikke begynt på den jobben ennå. Jeg motstår til og med fristelsen til å slå opp enkeltord foreløpig. Første oppgave er å komme gjennom boka fra start til slutt. Så skal jeg lese den på nytt, og det sal gjøres grundigere. Det kommer til å ta tid, og det vil jeg at det skal gjøre. Jeg vil være sammen med Robert Hughes lenge. 

Forandring siden Desember

Anette Skaugen GuldagerComment

Oppryddingen og oppussingen innvendig i Fogdegården er satt i gang. Fra det ble ryddet i romjula har det allerede skjedd tydelige forandringer. Dette er det IKKE jeg som har gjort! Det er kommunens håndverkere som skal ha ros for dette. Jeg stikker innom støtt og stadig, og tar bilder undervegs - for man glemmer jo så fort når ting endrer seg. Og det er en fryd å se hvordan dette gradvis blir bedre og bedre!

0120 oppussing 2 blogg.jpg

Mye rot fjernet her, viser bedre hvor flott rommet faktisk er!

0120 oppussing 3 blogg.jpg

Ryddet godt og gulvbelegg fjernet

0120 oppussing 1 blogg.jpg

Tenk for et fint atelier og kursrom dette vil bli!

0120 oppussing 4 blogg.jpg

Og den største endringen er trolig her. Den gamle kjøkkendelen er borte og gulvet er helt vekk! Her blir det en ny kjøkken og toalettdel. Så fantastisk!

Fogdegårdens historie - en første start

Anette Skaugen GuldagerComment

Jeg prøver å sette meg inn i Fogdegårdens historie. Første sted å starte er selvsagt på biblioteket. Å så glad jeg er i de flotte folka som jobber der! Denne helga har jeg pløyd gjennom noen sentrale lokalhistoriske bøker, og foreløpig har jeg lært dette:

Fogdegården er trolig bygget ca 1750. Det ble bygget som bolig til familien Winther, som var redere og trelasthandler og eide skipsverftet som lå på “Løkka” for de lokalkjente. Når Winther gikk konkurs gikk bygget over til en major Christopher Budde, som bodde der fra 1811 - 1822.

Så har jeg foreløpig et hull fra 1822 - 1844, hvor staute Axel Qvinsgaard som sees på bildet her, ble fogd i Bamble.

Historie 1 blogg kopi.jpg

Qvinsgaard var fogd i 17 år, på en “grundig og rettferdig måte”. Han var høyt aktet i lokalmiljøet, og var blant annet hovedmannen bak etableringen av de første sparebankene både i Bamble og Brevik. Qvinsgaard pensjonerte seg i 1862, og bodde der til han døde i 1885. Siden har huset alltid hett “Fogdegården” lokalt. Smått misvisende er det - huset var aldri en embetsgård, men privathuset til en embetsmann.

Historie 2 blogg.jpg

I 1890 ble det solgt videre til skipskaptein Anders Christian Evensen for 2800 kroner. Videre kan jeg lese at huset ble kjøpt av Stathelle kommune etter krigen, og tjente som kemnerkontor og kommunekontor fram til kommunesammenslåingen på 1960 tallet. Etter 1964 ble det Stathelle bibliotek etablert i huset på initiativ fra Johannes Anthon Johannesen fram til det ble flyttet i 2003.

Historie 3 blogg.jpg

Fra 2003 og til dags dato har det stått tomt. Lag og foreningar har brukt det som lager . Dette er en første skissering av historien. Men jeg vil ha mer - mer detaljer, flere minner fra Stathellefolk, kanskje flere bilder også!? Jeg gleder meg til å pusle videre på denne oversikten…med hjelp fra folk som husker og vet bedre enn meg

2020 - året for prosjekt Fogdegården!

Anette Skaugen GuldagerComment

Alså, det føles helt villt, men det er sant - vi skal leie et helt hus! Gubben og jeg! Et helt hus i tillegg til der vi bor!! Like før jul 2019 inngikk vi en leieavtale om disponering av denne kommunale bygningen i 10 års framover. Den ligger en snau kilometer unna der vi bor. Den har stått tom i 16 år. - Og er en perle!

Interiør 10 for blogg.jpg

Inn hit vil vi flytte smykkeverksted, atelier og kontor. Men det er rom for mer! Galleri? Kurslokaler? Kunstskole? Foredrag? Yoga? Prosjektrom? Konserter?

Interiør 5 blogg.jpg

Her kommer noen bilder av hvordan det ser ut nå. Får du fnatt av rotet? Se forbi det - se på potensialet!

Interiør 9 blogg.jpg

Det er viktig med noen før-bilder. Så fort ting begynner å endre seg glemmer man så fort hvordan det var.

Interiør 7 blogg.jpg

Huset er i god utvendig stand, Innvendig er det mye som må gjøres. Vi skal ikke renovere dette huset selv. Det er kommunen som er huseier og som er ansvarlig for oppgradering til en stand som gjør at huset kan brukes.

Interiør 8 blogg.jpg

Vi har inngått en avtale for 10 år. Dette blir et nytt kapittel i vårt liv. Jeg kjenner både angst og glede over det v i har begitt oss inn på. Men man lever bare en gang…nå prøver vi dette, og når vi gjør det sammen er jeg ikke SÅ redd…

Hvordan jeg fotograferer smykker

Anette Skaugen GuldagerComment

Min interesse for fotografering begynte for 12 - 13 år siden. Jag var så fascinert over flotte fotografier, og MÅTTE forstå hva som var som gjorde disse bildene så mye finere enn mine. Det ble starten på en varig kjærlighet til fotografiet, som bare blir sterkere og sterkere. For meg er det å fotografere det jeg ser og det jeg omgir meg med blitt en daglig aktivitet. Litt som visuell dagbokskriving. Kunne skrevet mye om det. Men altså…i dag skal det handle om det praktiske

Flere har lurt på hvordan jeg tar bilder av smykkene jeg lager. Hvilke tips du trenger avhenger selvsagt av hvor mye du kan fra før. Noe av det første jeg la merke til når jeg startet var at mine bilde ble så gule - mens de “fine” var klare og rene i fargen. Det lærte jeg - kom av dagslys kontra det kunstige taklyset du har i stua di. I mange år tok jeg bare bilder ute - i dagslys. Eller i gangen - med dåra åpen ut.

Så lurte jeg på hvordan de fikk til disse duse, behagelige, lekre bakgrunnene som gjorde at objektet kom så fint fram i fokus. Det handler om dybdeskarphet. Liten dybdeskarphet gjør susen - bare pass på hvor du fokuserer!

Fotostudio smykker

Blanke ting fanger jo opp alle speilinger og reflekser fra omgivelsene sine. Dette lille “teltet” koster ingenting og er gull verdt for å få gode produktbilder. Inni boksen er det bare å slå seg løs med ulike tekstiler, krukker og glass, biter av treverk…alt som kan gjøre bildene varierte og originale. For noen år siden fikk jeg et kamerastativ til jul. Det kan jeg ikke klare meg uten. Og de to lampene kjøpte vi brukt på FINN - og vipps er jeg ikke avhengig av dagslys lenger men kan modellere mmed lys og skygger langt inn i de mørke nattetimer.

Nikon D800 Fotoapparat smykkefotografering

Kameraet jeg har brukt de siste årene er en NIKON D800. Jeg veksler mellom to objektiver. SIGMA 24 - 105mm 1:4 og et makroobjektiv Nikkor 105mm 1:2,8. Det finnes uendelig masse utstyr å velge mellom og like mange meninger om hva som er best. Jeg har aldri blitt noen stor utstyrsfreak. Disse gjør jobben for meg. Punktum.

fotohacks 4.jpg

Denne lille tassen kom inn i familien for et par år siden. Og den må jeg si har forbløffet meg stort. Så skal du ha noe lettere enn det jeg drasser rundt med er denne et godt alternativ altså. Sjekk ut!

Smykke fotografering Lightroom

Lenge bearbeidet jeg bildene mine i Photoshop. De “proffe” sa at det måtte jeg slutte med. Jeg måtte tar bildene i Raw- format og redigere i Lightroom. Det var en overgang å lære seg det - men selvsagt hadde de helt rett. Når den vanen var etablert var de heller ingen vei tilbake derfra.

Det finnes masse utstyr og masse triks rundt fotografering. Youtube er full av tutarials - som er gode! Skal du fotografere selv er mine viktigste råd:

  • sørg for godt lys, kontroller dybdeskarpheten og skaff deg et kamera som gjør at du kommer nært nok innpå. Da kommer du langt.

Ellers finnes det jo masse proffe fotografer som det kan være vel verdt å betale for tjenester fra. Alt til sitt bruk. Jeg er selvsagt ikke proff på dette selv. Jeg lærer og feiler hele tiden og er alltid undervegs. Nå har jeg delt litt av hvordan jeg gjør det. Send meg gjerne tips tilbake eller flere spørsmål. Vi deler - og slik blir vi alle bedre. Lykke til og på gjenhør!

Farris bad - nordens vakreste?

Anette Skaugen GuldagerComment

Du har kanskje skjønt det - jeg ELSKER vann! Kaldt eller varmt, dypt eller grunn, ute eller inne - jeg får alltid lyst til å legge meg uti. Det er noe med følelsen av å flyte som jeg kunne skrevet side opp og side ned om… Hva som skjer i muskulatur og luftveier i glovarme badstuer…og oppfriskningen av kalde avrivninger. Det kjennes bra på så mange måter. Det får meg til å føle meg så levende og frisk!

spa 7.jpg

Etter snart 20 års ekteskap har min kjære fått med seg dette - så julegaven til meg i år ble altså en helg på Farris bad i Larvik. Vi bor bare en halvtimes kjøretur unna og har likevel aldri vært der. Nå var det på tide.

badevann.jpg

Å oppsøke slike helsebringende badeanstalter er en gammel skikk med røtter tilbake til 1100 tallet. For meg er denne luksusen og egenpleien besnærende. Samtidig føles det litt skamfullt å bruke tid og penger på seg selv på denne måten. Jeg er vant til kalde sjøbad og ellers badekaret mitt - helst etter en utmattende arbeids- eller treningsøkt. Når jeg setter besøket inn i en historisk sammenheng får jeg følelsen av å være med på noe kulturelt. Det hjelper. (Dessuten var det spart opp gave fra to juler altså…:))

spa 3.jpg

Etter en helg i himmelen må jeg bare anbefale alle å ta turen hit. Med den lokale bergarten Larvikitt som hovedelement er det virkelig en kulturopplevelse å besøke Farris bad! Anlegget består av mange ulike kilder og basseng, badstuer og dampbad av ulikt slag. Flere ganger om dagen er det ulike sauna-ritualer man kan bli med på uten tillegg i prisen. Disse er virkelig en opplevelse som er verdt å få med seg - alle sammen! Skrubbritualet er helt ubeskrivelig. Jeg kommer til å huske det leeenge! Vi bestillte en massasje med varme stener i tillegg - men du får en flott opplevelse bare av å være i badeanlegget.

spa 6.jpg

Noe av det beste med badet er at det ikke lukter så sterkt av klor. Hygienekrav er kjempestrengt her og - jo mindre tekstiler og badetøy folk drasser med seg ut i vannet - jo renere blir badet! Så her gjelder det å ikke være så veldig sjenert og bare gi seg hen til vann, varme og helse. Alleslags mennesker bruker dette badet. Unge og gamle, smale og runde. Tør du? Ja! Du må!!!

PS: Å ta bilder i anlegget er strengt forbudt. Disse bildene fikk jeg lov å ta i samarbeid med personalet grytidlig før anlegget åpnet. Tusen takk for det og for all annen glimrende service på oppholdet.


Les mer om Farris bad: https://farrisbad.no

Les mer om spa her: http://www.indigovelvære.no/?page_id=711

Les mer om Larvikitt her: https://no.wikipedia.org/wiki/Larvikitt