Noen dager har gått siden sommerens siste krafttak. Denne siste uken av ferien er satt av til kun og delvis tvungen avslapping. Men nå som det er gått noen dager er det også en fin tid for å se seg litt tilbake og evaluere bitte litt...
Jeg understreker at det evalueres bare bittelitt. Den store evalueringen får vi ta til høsten, ellers bryter jeg fort avslappingskriteriet. Så dette blir litt mere filosofere/evaluere og tenke og kjenne etter type innlegg...
Den følelsen som sitter sterkest igjen etter sommeren er nemlig tilfredsheten over at jeg fikk vist fram noen akvareller i sommer. Av alle ting jeg har å være glad for, er det faktisk den enkelthendelsen som som sitter sterkest igjen i disse dager.
- Ja, du solgte vel bra da, tenker kanskje du.
Ha ha - jeg solgte INGEN bilder! Absolutt ingen. Null! Hadde det skjedd første gang jeg viste smykkene mine fram ville det (kanskje) blitt kroken på døra før videre produksjon. Men med disse bildene betyr det lite. For det var sånn en enorm dørstokkmil bare å komme så langt som dette.
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men for meg er nyttårsforsetter noe av det siste jeg tenker på i sommerferien. Noen husker kanskje likevel bildet over som jeg publiserte på Facebook i januar. Bildet illustrerte en tekst som jeg skrev for å spikre meg fast til oppgaven jeg ville gjøre og som jeg visste ville bli vanskelig. 2017 skulle bli deg året jeg også startet med å utvikle bilder i samme formspråk som smykkene mine. Dermed måtte jeg bare sette i gang for et år går fort. Hoppe i det med alt hva det medfører av angst og kvaler både før, under og etter.
Men jeg gjorde det! Bildene fikk mange positive reaksjoner fra folk. Og de så tydelig sammenhengen mellom smykkene og bildene og likte ideen! Det holder i grunn til å være fornøyd det.
Så med den erkjennelsen går jeg videre inn i jobben med avslapping nå, litt mer styrket i trua på min egen selvdisiplin, gjennomføringsevne og mot. Nyttårsforsetter ass. Kan være bra saker av og til det.
